Hva man bør tenke på


Profesjonell profil
Når man oversetter til et annet språk enn sitt morsmål, kan oversettelsen bli teknisk korrekt, men setningene flyter ikke så jevnt og elegant som de burde ha gjort; og ordvalg og rekkefølge blir ikke slik en innfødt hadde brukt. Enkelt sagt: det klinger ikke riktig. Slike dokumenter er ikke bra nok for salg, men kan være tilstrekkelige for internt bruk. Hvis man ønsker å fremstå med en profesjonell internasjonal profil, vil man være tjent med oversetting av en som har målspråket som morsmål.


Skriftlig er ikke det samme som muntlig
Å snakke er ikke det samme som å skrive. Å snakke flytende og korrekt er ingen garanti for en elegant skriftlig fremføring. En nordmann som regelmessig kommuniserer på engelsk og tilbringer mye av sin tid i landene der man bruker disse språkene, vil likevel bli avslørt som ”utenlandsk” når han uttrykker seg skriftlig.

Engelsk har for eksempel mange ord for ”å velge” – select, choose, pick, decide eller elect. Det samme gjelder et ord som "stor". Her kan man bruke large, huge, hefty, great, big, vast og så videre. Man skal ha godt kjennskap til språket for å velge det rette ordet i forskjellige sammenhenger.


Forventninger
Mange kunder har urealistiske forventninger til hva en oversetter gjør. Oversetteren vil vanligvis oversette setning for setning. Det å omarbeide teksten, se hele dokumentet i sammenheng og til en viss grad være forfatter av en helt ny og bedre tekst vil ta lengre tid og derfor koste vesentlig mer.


Oppdragstid
Sørg for å gi oversetteren nødvendig tid. De fleste oversettere er frilansere og jobber både kvelder og helger, men man kan ikke forvente at oversetteren kan droppe andre oppdrag og gjøre jobben øyeblikkelig. De vil sette stor pris på å få tidlig beskjed om når oppdraget kommer, slik at de kan planlegge sin tid. Avtal også hva som skal skje ved forsinkelser. Har en oversetter sagt fra seg andre oppdrag, så er det rimelig at hun også får kompensasjon hvis hun blir sittende med hendene i fanget og venter.

Unngå kultur-spesifikke fraser

  • For å lette arbeidet til oversetteren bør man unngå kultur-spesifikke fraser.
  • Referanser til nasjonale sportsgrener blir ofte ikke forstått, det samme gjelder litterære og kulturelle uttrykk.
  • Trå forsiktig når det gjelder referanser til kroppens forskjellige deler, dette blir oppfattet svært forskjellig i ulike kulturer.
  • Vær dessuten meget varsom med bruk av humor, det kan ofte slå tilbake.


Unngå metaforer eller ordspill som er spesielle for landet eller språket.

Det er mange ganger ikke lignende uttrykk på engelsk og dermed umulig å oversette. Det tvinger oversetteren til omstendelige forklaringer eller omskrivninger, som igjen vil bety store forskjeller i plassbruk.

Noen eksempler:

  • En nordmann forstår umiddelbart at en bil som ”Ikke akkurat er A4”, er en bil litt utenom det vanlige, men det er uforståelig i USA hvor papiret har størrelsen ”Legal” eller ”Letter”.
  • Støvsuger-slagordet "Ingenting suger som en Electrolux" får stikk motsatt mening på engelsk; "Nothing sucks like an Electrolux" betyr faktisk: "Ingenting er så dårlig som en Electrolux".
  • Folk som ikke har tilstrekkelig dybdekunnskap vil ofte feilaktig bruke ord som ligner hverandre i de forskjellige språk. Det engelske ordet "character" blir dermed til "karakter", mens det skulle vært "tegn".
  • På norsk, når man «pakker opp en eske» mener man å åpne og ta ting ut av esken. På engelsk, "pack up a box" betyr å legge ting ned i esken og lukke den.
  • Og det norske ordet "messe" ble dessverre oversatt til "mess" som betyr "kaos" da vår statsminister åpnet en oljemesse ("Welcome to this mess" var nok ikke det han mente å si.)

Begrepene nynorsk og bokmål virker ofte forvirrende på folk i andre land. Når man i programmer kan velge mellom bokmål, riksmål eller nynorsk vil de automatisk velge nynorsk (New Norwegian), for det må naturligvis være den nyeste og mest moderne utgaven av norsk, ikke sant?

Behold lokal koloritt hvis det er ønskelig, men sjekk med oversetteren om hva som er mulig og fornuftig. Gi henne gjerne frie tøyler, men vær oppmerksom på at det godt kan fordoble prisen. Hun er betalt for å være oversetter, ikke for å være forfatter.

Små forskjeller blir store
La gjerne oversetteren sjekke den endelige korrekturen fra trykkeren. Det er vel kjent at endringer i siste liten, overskrifter, forkortelser, deling eller endring av ord kan sabotere en perfekt tekst. Vær forsiktig med å avtale endringer over telefonen, det skaper ofte misforståelser.


Papirstørrelser
Typografiske konvensjoner er forskjellige i mange land; bruk av apostrof, hermetegn, tall og komma varierer. Papirstørrelsene er ulike, vi bruker A4 mens USA bruker Legal eller Letter. Disse er litt forskjellige, og dermed blir det ikke plass til samme mengde tekst per side. Et vanlig problem er at man får for liten plass i tekstbokser og figurer. Hvis alt er tettpakket, må man ofte ty til forkortelser; det gjør ikke teksten tydeligere.


Skrivemåten for dato og tid
Skrives datoen som 02-04-08 (02/04/08), så kan det bety 2. april 2008 eller 4. februar 2008 eller 8. april 2002. Historisk sett kan det gjerne bety 2. april 1908. I USA er dato skevet måned-dag-år, og i Norge, dag-måned-år; så det er store muligheter for misforståelser hvis man ikke er bevist.

Det mest entydige er å bruke ISO/ANSI standarden åååå-mm-dd, det vil si 2008-04-02 for den 2. april 2008 (denne er også vedtatt av FN).

Det samme problemet gjelder for tiden: eight o’clock kan bety både AM og PM (morgen og kveld), så bruk helst 08:00 og 20:00 i oversettelsen. Ved oversetting til USA: 24-timers klokke blir brukt av militæret men vanligvis ikke av andre. Oversetteren kan tilføye AM eller PM til teksten for andre målgrupper.

 Vær oppmerksom på at ukenummer, som brukes mye i Skandinavia, er svært uvanlig i den engelsktalende verden.


Skrivemåten for tall:  10,000.00 eller 10.000,00?

I mange tilfeller er det best å bruke 10 000.00; det vil si mellomrom som tusen-skilletegn og punktum foran desimaler. En milliard i Norge er en billion i USA (1 000 000 000), mens en billion i Norge er en trillion i USA (1 000 000 000 000). Vel verdt å merke seg når man leser statsbudsjett eller omsetningen i større firmaer.


Maskinoversetting – programvare for oversetting
Hvis man skal ha oversatt en tekst for eget bruk, kan maskinoversetting, f.eks http://translate.google.com/, være en hjelp. Det er både raskt og billig, men mange ganger blir resultatet helt feil.

Man bør unngå å bruke maskinoversetting for noe som skal presenteres utad for kunder eller forretningsforbindelser. De er ikke egnet og man vil bli oppfattet som uartikulert eller litt dum.

Omhyggelig redigering av en maskinoversatt tekst er naturligvis en mulighet, men det vil totalt sett sjelden spare kostnader. Mange språkfolk mener at den maskinoversatte teksten er så dårlig at det er raskere å gjøre hele oversettelsen på nytt.

Tenk internasjonelt fra begynnelsen
Oversetteren vil gjerne vite hvordan lokale telefonnummer og adresser skal behandles. Skal de erstattes med adresser i mål-landet, eller skal norske landkoder tilføyes i tillegg til ordet ”Norway”? Hva med personnavn og stedsnavn som er brukt som eksempler i teksten? Skal Knut Hansen erstattes med John Smith og Kongsberg med San Francisco? Adresser som peker til Internettsider; er adressene de samme for den engelske, norske og tyske utgaven?